Rørosfe STN
Urfe er betegnelsen på de 6 storferasene: Sidet Trønderfe og Nordlandsfe (STN), noen kaller de også for Rørosku fordi det var feet på Røros som var best bevart og som de tok utgangspunkt i, Vestlandsk fjordfe, Vestlandsk raukolle, Telemarkfe, Dølafe og Østlandsk rødkolle . De stammer fra de stedegne, opprinnelige, gamle norske melkeferasene. Totalt finnes cirka 2300 kyr av disse rasene i Norge så dette er virkelig eksklusivt!
I siste halvdel av 1800-tallet ble det brukt utenlandsk fe, spesielt ayrshirefe, for å forbedre det norske feet. Rundt århundreskiftet slo et nytt avlssyn, kjent som stedegenhetslæra, igjennom og de fleste distriktene ønsket å utvikle sin egen lokale ferase basert på det opprinnelige feet.
Det svartsidete, kollete feet rundt Røros ble valgt ut som det mest opprinnelige og reine, og egnet som en fjellrase i Trøndelagsdistriktet. Man valgte å avle fram dyr ut i fra denne typen og derav kommer navnet "Rørosfeet". Rasen er et resultat av avlsarbeid innen forskjellige midt- og nordnorske raser, som etterhvert ble slått sammen til sidet trønderfe og nordlandsfe. I Nord-Norge var feet i utgangspunktet mer uensartet i farger og avtegninger enn i Trøndelag. Det var mye svartsidete og røde dyr, og også hornete individer. Det var stor uenighet om hvilken rasestandard man skulle velge, men valget falt til slutt på den svartsidete typen det ble satset på i Trøndelag.
Ved dette valget fikk man fordelen ved å få et stort enhetlig avlsområde for rasen. Sidet trønderfe og nordlandsfe - gjerne forkortet til STN, ble regnet som samme rase fra 1920-årene. I dag er STN den av de gamle rasene som det er flest dyr igjen av, ca. 800 reinrasede kyr.
Utseende
STN er en melke- og kombinasjonsrase tilpasset forholdene i dal og fjellbygdene. Kyrne veier snaut 450 kg i gjennomsnittlig levende vekt. Dyra er i dag naturlig kollet og fargen er oftest svartsidet. Rødsidete og brandsidete dyr kan også forekomme. Det kan være stor forskjell i forholdet mellom svart og hvitt, alt fra nesten svart med hvit stripe over ryggen - til nesten hvite dyr med få svarte dropler på sidene. Rasen er som oftest sort eller farget rundt øyne, ører og på mulen. STN-kua er finlemmet, godlynt og kjent for å ta seg lett fram i terrenget.
Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) er den klart største rasen av de bevaringsverdige storferasene. Etter liten vekst fra 2016 til 2017 (bare to kyr) har rasen hatt en økning på 119 kyr det siste året og er kommet opp i 1 776 kyr i 2018. Rasen regnes fortsatt som truet, det er først når det blir flere enn 300 avlskyr av en storferase at den går over fra å være truet til sårbar.
Statistikk fra Nibio viser at det i 2018 var 53% melkekyr og 47% ammekyr av rasen STN.